Et Lite hav i rommet
Lyden av havet fylte rommet, og bølgene fra prosjektoren danset over veggene. På gulvet ventet vann, sand, skjell og små havdyr. Små hender plasket, helte og lo, og snart var rommet fylt av bevegelser, latter og drypp. Sansene åpner veien til læring. Når barna kjenner vannet mot huden, ser bevegelsene, hører lydene og lukter sanden, skapes førstehåndserfaringer som setter spor. Gjennom slike øyeblikk vokser både språk, forståelse og fellesskap. Skjellene lå spredt mellom vann og sand, og barna undersøkte dem med blikk og fingre. En av de voksne løftet et skjell mot øret og sa: «Jeg hører havet.» Barna fulgte spent med – noen smilte, andre lente seg frem og lyttet. Et lite øyeblikk av undring og fellesskap oppstod.
Etter hvert hentet vi frem pappeskene. De ble til båter, og vi satte seil. Vi ropte «Ahoy!», lo og møtte Herr Krabbe og Fisken Nemo på vår undringsreise. Kropp, bevegelse og fellesskap smeltet sammen i leken.
Da stillheten kom tilbake, lå det igjen litt vann, litt sand – og mange smil. Mer rot, eller verdifulle øyeblikk der lek, glede og undring står i sentrum? Vi velger det siste – for rotet kan vi ta etterpå.
Bilde og tekst av Jana Agire
